Hvor skal jeg lete?

 
  Den letteste måten å finne de ledige jobbene på, er ved å følge med på det ordinære arbeidsmarkedet - dvs. på Arbeidsformidlingen, i aviser og tidsskrifter. Husk imidlertid på at mindre bedrifter i distriktene sjelden utlyser stillinger i riksavisene. Ønsker du jobb et spesielt sted i landet er derfor lokalavisene første bud. Ellers finnes det egne "Stilling ledig" aviser hvor annonsene er ordnet etter både yrke og fylke. Disse avisene finner du på bibliotekene og hos Arbeidsformidlingen.  
  Videre finner du innenfor de aller fleste områder et vell av bransjeblader. Her er det spesielt viktig å følge med. For det første finner du her en oversikt over alle ledige stillinger innen bransjen, og for det andre annonseres en del stillinger bare i bransjebladene! Årsaken til dette er ganske enkelt at det vanligvis finnes nok av aktuelle kandidater blant leserne, og bedriften slipper dermed en hel masse bryderi med ukvalifiserte og useriøse søkere. Dessuten er det viktig å tenke på at du ved å lese disse spesialtidsskriftene får annen viktig informasjon om bransjen. Dette kan du trenge både for å holde deg à jour innenfor ditt eget fag, samt for å være forberedt til intervjuer senere.  
  Det skjulte markedet  
  Svært mange ansettelser finner sted uten at stillingen i det hele tatt har vært utlyst noe sted. ( 90% ). Dette gjelder både for jobber som ikke forutsetter noen spesiell kompetanse og høyt spesialiserte stillinger. Med tanke på hvor mange ressurser som må legges ned på det ordinære arbeidsmarkedet, i annonsering, gjennomgang av søknader, intervjuer,etc. er det ikke rart at mange arbeidsgivere er glad for å slippe det om de kan finne kvalifisert arbeidskraft på andre måter.  
  Du kan delta på det skjulte arbeidsmarkedet på primært to måter -. Det vanligste er å bruke sitt personlige kontaktnett, dvs. høre med familie, venner, tidligere arbeidsgivere og lignende som kan tenkes å ha forbindelser til et sted du gjerne vil jobbe.
Den andre måten er å henvende seg til bedrifter uten å ha noen kontakt på forhånd. Denne metoden er best egnet for de som vet hvor de ønsker å jobbe, og allerede har skaffet seg en solid kompetanse innenfor området		  
  For begge framgangsmåtene er det meget viktig å bygge opp og pleie et kontaktnett. Spesielt når du snart er ferdig med utdannelse eller av andre grunner leter etter jobb - men som alltid ellers er det beste å være "beredt" før det er tvingende nødvendig.  
  Du må altså fortelle folk du kjenner at du er på jakt etter jobb, samt hva slags jobb du ønsker. Kjenner de selv til noe som kunne være aktuelt, så be dem hjelpe deg med å få en avtale med den som ansetter folk på den aktuelle arbeidsplassen. Kjenner de "noen som kjenner noen", bør du be dem sette deg i kontakt med disse.
Spør dessuten om du kan få bruke alle du har snakket med som referanse, ettersom du (forhåpentligvis) rykker stadig nærmere maktens tinder.
Om du allerede har jobbet innenfor en bransje du gjerne vil fortsette i, er det lurt å henvende seg tiltidligere sjefer som du har hatt et godt forhold til. Sjefene har vanligvis bedre oversikt over bransjen enn "menige" ansatte. Dessuten har de ofte personlig kontakt med, og en viss tillit hos, sjefene i andre bedrifter. 		 
  Så snart du benytter deg av kontakter utenfor den aller nærmeste kretsen er det imidlertid viktig at du også tar deg tid til å pleie dem. For det første kan du komme til å trenge dem en stund, om du ikke får jobb med en gang. For det andre er det, dersom du ønsker å få hjelp til å treffe den avgjørende personen, helt nødvendig at den som skal hjelpe deg synes godt nok om deg til faktisk å ville gjøre det...  

Her er noen ting å huske på:

·        Vær forberedt når du har fått en avtale med noen du ikke kjenner godt, også til uformelle kafèmøter og lignende. Ha klart for deg akkurat hva du vil fortelle om deg selv, samt hvilke spørsmål du vil stille. Pass på at ingenting av det du sier er uviktig eller ting du burde ha funnet ut andre steder.

·        Vær punktlig! Kom til avtalen i tide, og gå i tide, om du har møtt noen på jobb eller hjemme. Husk på at de gjør deg en tjeneste.

·        Bruk kontaktene dine som navngitte referanser bare om de har gitt deg tillatelse til det.

·        Takk dem skikkelig. Til folk du ikke kjenner veldig godt kan du godt sende en skriftlig takk (bare du ikke prøver å bestikke dem!).

·        Det aller viktigste: Vær saklig! Ikke skryt på deg kompetanse du ikke har, eller mas på folk om stillinger du ganske enkelt ikke er kvalifisert til. Dèt vil bli avslørt temmelig fort, og dessuten gjøre det vanskelig for deg å vinne tillit hos andre mulige kontakter. Dette betyr naturligvis ikke at du ikke kan være litt selektiv i det du forteller om deg selv. Dine oppgaver som arbeidssøker er jo å dokumentere kvalifikasjoner og å promotere dem - og deg selv - best mulig.

  Slik finner du jobben du vil ha - Tilbake til toppen  

Hva er en god jobb? Når spørsmålet stilles ute på arbeidsmarkedet hører - uheldigvis - et annet spørsmål med, nemlig "Hva er en god ansettelse?" Den som søker vil være mest opptatt av sine fordeler, feks:

·        Spennende, utfordrende, men ikke stressende og "umulige" oppgaver.

·        Et godt sosialt miljø.

·        God inntekt og gunstig arbeidstid.

Arbeidsgiver vil på sin side bry seg mest om sine fordeler, spesielt:

·        Kompetente og effektive medarbeidere.

·        Medarbeidere som passer inn i bedriftens sosiale miljø. (Det er ingen tvil om at miljøfaktoren er vesentlig for bedriftens produktivitet).

·        Utgifter som er lavere enn inntektene (unntatt i det offentlige, der målet er å yte best mulig service innenfor rammene av et heller stramt budsjett).

Den "gode jobben" er ganske enkelt den der du best mulig kan kombinere faktorene utfordrende oppgaver/arbeidsmiljø/lønn og arbeidstid på den måten du trives best med. Dessuten er det helt nødvendig at du matcher kravene bedriften stiller til deg, fordi de to partenes -arbeidsgiver og -takers - er tett knyttet til hverandre.

Det er med andre ord så å si umulig å definere den gode jobben; hva den vil være avhenger helt av:

·        Hvor mye du vil satse,

·        Hvor mye kompetanse du tilegner deg - i løpet av utdannelse og gjennom erfaring

·        Hvor dyktig du er på arbeidsmarkedet.

Men det er slett ikke umulig å nå akkurat den jobben du aller helst vil ha. Det hender faktisk at bedrifter oppretter helt nye stillinger til personer som, med de riktige egenskapene, henvender seg til bedriften med et ønske om å arbeide der. Et enkelt regnestykke viser at dette ikke er så merkelig som det høres ut som: Arbeidstakeren mottar vanligvis mellom 150.000 og 250.000 i lønn, samtidig som noe av arbeidstida det første året går med til opplæring. Det betyr at arbeidsgiver må ut med omtrent èn million bare i lønn i løpet av de første fem åra. Samtidig er det alltid en risiko for at den nyansatte kommer på kant med et velfungerende miljø, produserer mindre enn de andre ansatte, agiterer mot ledelsen, osv. Med disse mulighetene i mente kan man forstå at arbeidsgiveren prøver å knytte til seg de best tenkelige ansatte, også om det ikke er noen stilling ledig for øyeblikket.
Selvfølgelig skjer de aller fleste ansettelser på andre måter enn denne. De som finner jobb på denne måten er mennesker som innehar en helt spesiell kompetanse, og som søker jobb i bedrifter de vet har behov for nettopp denne kompetansen. Dessuten har bare forholdsvis store eller sterkt voksende bedrifter anledning til uten videre å opprette nye stillinger.Til slutt forutsetter denne metoden å søke jobb på at de som ansetter folk i den aktuelle bedriften også har myndighet til å opprette stillinger. Dette er vanligvis ikke tilfelle i store bedrifter (ca. 200 ansatte og oppover).

Blant faktorene som avgjør om bedriften du søker jobb i kan oppfylle dine krav til en god jobb er:

·        Bedriftens økonomiske stabilitet, og dine arbeidsbetingelser.

·        Bedriftens sosiale miljø og samarbeidsforhold.

·        Karrieremulighetene i bedriften/bransjen.

Her følger noen tips om hvordan du kan gå frem for å finne ut det du trenger å vite om bedriften. Spesielt viktig er det at du merker deg hvilke kilder du kan hente de forskjellige opplysningene fra!
Bedriftens økonomiske stabilitet - Tilbake til toppen
Det er generelt ingen god idè å begynne en søknad eller et intervju med spørsmål om størrelsen på lønna, eller om bedriften går godt. Fordi en velfungerende bedrift forutsetter entusiasme og lojalitet såvel som kompetanse - og fordi privatøkonomi, i disse post-sexrevolusjonstider, hører med til de få, ennå private områdene - hører lønna til de siste tingene som diskuteres. (Du bør imidlertid være forberedt helt til slutt, se "arbeidsbetingelser" nedenfor).
Spørsmålet om bedriftens stabilitet er imidlertid essensielt for de aller fleste. Usolide bedrifter kan gå konkurs rett etter at du har blitt ansatt - og kaste deg ut på arbeidsmarkedet igjen. Dessverre er det uhyre vanskelig å forutsi en bedrifts framtid. For det første er markedet i utgangspunktet vanskelig å forstå og umulig å forutsi sikkert. For det andre fordi arbeidsgiver sitter på de beste kortene i ansettelsesprosessen, og kan bestemme hvilke opplysninger han vil gi.
En god kilde til opplysninger om bedrifters økonomi er media. Følg med i dagspressen, økonomiske tidsskrifter og bransjeblader. Media gir normalt et mer kritisk og mindre partisk bilde av en bedrifts suksess enn bedriften selv kan antas å gjøre. Beklageligvis omtaler media helst nettopp suksesser og fiaskoer; mindre bedrifter og bedrifter som går i jevn valsetakt finner sjelden plass i spaltene. Men media kan uansett gi en pekepinn om sikre bransjer, produkter, osv., som alltid ellers i prosessen gjelder det å være oppdatert.
En annen ting å sjekke opp er bedriftens historie. Dette kan du gjøre ved å søke i lokavisas arkiv, bruke egne kontakter, lese bransjeblader og - ikke minst - via bedriftens egen presentasjon. Interessante spørsmål å få rede på er blant annet om bedriften har oppnådd spesielt gode resultater de siste årene, eller om den har vært preget av omstillinger og utskiftninger. Det første er naturligvis et godt tegn, det andre kan være negativt. MEN det trenger ikke være det. Undersøk først hvorfor endringene ble foretatt; det kan skyldes kortvarige nedgangstider på markedet eller nysatsinger. Alt du finner ut bør uansett sammenlignes med utviklingen på bedriftens marked. Om du i løpet av research-arbeidet finner tegn på problemer i bedriften, er det ingenting i veien for å nevne det under et eventuelt intervju. Men dette bør du i såfall gjøre mot slutten av samtalen, etter at dere har snakket om bedriftens virksomhet og dine oppgaver som ansatt. Dessuten må det naturligvis legges frem på en saklig måte, uten du virker "aggressiv" og uten at arbeidsgiver får det inntrykket at du prøver å ta "rotta" på ham.... At du har anstrengt deg for å skaffe informasjon om bedriften vil vanligvis tolkes positivt; du har vist initiativ og levner ingen tvil om at du faktisk er interessert i bedriften.
Andre sider ved en bedrift det er mulig å sjekke, er eierforhold, konkurranse og kundekrets. Disse forholdene forteller sjelden at "dette er noe å satse på",
men kan avsløre ustabile bedrifter.

·        Hvem eier bedriften? Er det et større konsern, og går dette i så fall godt eller dårlig? Er det et aksjeselskap? Hvem er de viktigste aksjonærene? Har kanskje bedriften en eier som allerede har flere konkurser bak seg? Kildene dine her er Brønnøysundregisteret, stillingsannonsen og media. Dessuten kan du spørre kontaktpersonen i bedriften, eller under intervjuet. Men ellers bør du naturligvis være meget forsiktig med å spørre ut andre i bedriften om eiers likviditet....

·        Hvem er konkurrentene? Har noen av konkurrentene hatt stor fremgang i det siste, eller har kanskje en viktig konkurrent hatt problemer? Er bedriftens nisje av markedet preget av hard konkurranse, eller har alle de konkurrerende bedriftene "funnet seg til rette" med hverandre? Det første antyder mange muligheter, både for store gevinster og tap, mens det siste hbunnsakelig betyr trygghet.

Sosialt miljø - Tilbake til toppen
Det er ingen tvil om at det sosiale miljøet på arbeidsplassen er viktig - både for trivselen og for effektiviteten. Dessverre er det ikke så lett å skaffe opplysninger om det sosiale miljøet når en står utenfor bedriften. Den best tenkelige kilden er folk inne i miljøet, dvs. eventuelle personlige kontakter. Men vær klar over at tidligere ansatte kan ha en tendens til å vektlegge negative sider, mens folk som ennå jobber der kan komme til å være vel lojale. Vurdèr kildene dine kritisk!
Dersom du ikke har personlige kontakter med kjennskap til bedriften, er det mulig å danne seg et visst bilde av arbeidsmiljøet ut fra det du vet om andre deler av bedriften, f. eks. økonomi og faglig satsing.
En bedrift med mange ansatte betyr mange muligheter til å finne noen du er på bølgelengde med. En bedrift med lang historie og en trygg plass på markedet, kan imidlertid ha rukket å utvikle klikker og spesielle omgangsformer som det kan være vanskelig å tilpasse seg.
Om du tenker på bedrifter som satser tungt faglig innenfor ditt område, kan du være nokså sikker på å få kolleger med samme interesser som deg. Det motsatte er naturligvis en fare dersom du tar en jobb der de fleste har èn og samme bakgrunn, mens du har en annen. Skjønt - det kan jo hende at et inngrodd miljø trenger akkurat et slikt "frisk pust" som deg!
En annen ting å se etter, er hvordan bedriften belønner sine ansatte. Er ansiennitet eller oppnådde resultater det viktigste ved lønnsjusteringer og forfremmelser? Belønnes enkeltindivid, eller hele teamet for spesielt gode resultater? Kort sagt: Legger bedriften opp til intern konkurranse eller samarbeid?
Dette er imidlertid spørsmål det er vanskelig å finne ut av så lenge du står utenfor bedriften.

Når du tilslutt henvender deg til bedriften - først til stillingskontakten eller din egen kontakt, og senere under intervjuet - bør du i alle fall spørre om følgende.

·        Størrelsen på avdelingen du eventuelt skal jobbe i.

·        Kjønn, alder og faglig bakgrunn til de nærmeste kollegene.

Disse opplysningene vil kunne gi deg en liten pekepinn på hva som venter, hva det sosiale angår.

Faglig utvikling og karriere - Tilbake til toppen
De aller færreste vil være virkelig ferdig utviklet i det øyeblikk de avslutter utdannelsen sin. Til det er hvert fagområde for omfattende, og ikke minst er forskjellene mellom skole og arbeidsliv store. Altså er det meget viktig for den videre karrieren din at du finner en jobb der du ennå kan utvikle deg. Hva slags jobb det skal være, avhenger litt av hva du ønsker deg.
De beste mulighetene for en rent faglig utvikling gir naturligvis bedrifter som satser på kvalitetsprodukter og moderne teknologi/metoder. For å holde deg orientert om hva som skjer innen ditt fagområde, hvilke bedrifter som er ledende på området - og hvilke som henger etter - bør du lese fagtidsskrifter.

De største faglige utfordringene får du i store bedrifter, dvs. 200 ansatte eller mer. Her utføres oppdrag som mindre bedrifter ikke kan påta seg, og du vil finne gode faglige miljøer. Dessuten har de største bedriftene råd til å betrakte arbeidere man ikke kan nyttegjøre seg med en gang, som viktige investeringer i fremtiden. Dette gjør det mulig å bygge opp egne avdelinger for forskning og utvikling. Når du tar kontakt med bedriften for å skaffe deg faglige erfaringer, bør du bl.a stille disse spørsmålene:

·        Er det satt av midler til forskning og utvikling?

·        Er det satt av midler til videreutdanning i arbeidstiden?

·        Er bedriften knyttet til faglige fora? Finnes det et eget fagbibliotek?

Men også mindre bedrifter kan tilby erfaringer som kan være relevante for karrieren din. Mens store bedrifter kan være stive og byråkratiske, er stillingene i småbedrifter vanligvis mye mer fleksible. Det betyr at du har muligheten til å prøve deg på forskjellige oppgaver på en gang, og du må også regne med å få ansvaret for enkelte prosjekter. Dette gir deg verdifulle erfaringer om du ønsker deg en mer administrativ karriere. Ved henvendelse til bedriftene bør du be om å få presisert arbeidsoppgavene og anvarsforholdene som følger med den aktuelle stillingen. Enkelte bedrifter driver dessuten systematisk jobbrotasjon for at alle ansatte skal få kjennskap til flest mulig sider av virksomheten. Spør om dette skjer i bedriften.
 

Tilbake til toppen