|
Mors lille Ole på strøket
gikk,
Hår nedpå skuldra og sexy blikk.
Skitten nedi lomma og pipa i munn,
Sjekker opp ei skreppe i Studenterlund.
Hu er me'n hjem, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Hu er me'n hjem, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Så kommer snuten fra
buskene frem,
Møllergata nitten blir hans nye hjem.
Der slår han ned vakta og sier farvel,
Nå skal han ut i verda og finne seg selv.
Ja, seg selv, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Ja, seg selv, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Mors lille Ole går på
syre nå,
Han gidder ikke lenger fyre nå.
Når Skagerrak-ferja damper av sted,
Der kan du se han Ole er med.
Ja, han er med, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Ja, han er med, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Mors lille Ole med øyne
blå,
ligger i Kjøben å råtner nå.
Han lever på syre, moffe og skitt,
Jævla te’ type han Ole har blitt.
Ja, har blitt. bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Ja, har blitt, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Mors lille Ole er blitt
narkomann nå,
det er ikke lenge før’n får trefrakken på.
Han får tabletter og annen medisin,
kanskje en dag åsså han kan bli fin.
Ja, bli fin, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Ja, bli fin, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Avisene de skriver så
sinnssykt om det,
hvorfor han måtte ta LSD
Han var jo bare nitten og hadde det bra,
Men kanskje han i livet var blitt like glad.
Like glad, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Like glad, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
(leses)
Mors lille Ole ligger i grava han,
der ligger’n jaggu dårlig an.
Han tok en sprøyte en gang og han ble narkoman.
(synges)
Ble narkoman, bare jokk, bare jokk, bare jokk.
Ble narkoman, bare jokk, bare jokk, bare jokk. |
|