TIL VERNEINGENIØREN.

Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger angående punkt 3 i min skademelding.
Jeg oppgav "dårlig planlegging" som årsak til ulykken.
Du sier i ditt brev at jeg bør forklare meg mer fullstendig, og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig.

Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av en fem etasjers bygning (nybygg).
Da jeg var ferdig med jobben oppdaget jeg at jeg hadde 200 kilo murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned, bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne ved hjelp av en talje som var fast i bygningens femte etasje.

Etter å ha sikret tauet på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna og la steinen oppi.
Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen nedstigning av de 200 kilo med stein. Som du vil se i punkt 2 i min skademelding er min vekt 60 kilo.

På grunn av overraskelsen med å plutselig bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen - og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig raste jeg nokså fort opp langs bygget.
I nærheten av andre etasjen møtte jeg tønna som var på vei ned i en like imponerende fart.
Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skadene, og det brukne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del 3.

Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning, og stoppet ikke før to fingre på min høyre hånd satt fast i talja, som nevnt i 2. avsnitt i dette brevet.
Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse og klarte å holde meg fast i tauet på tross av den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne.

Men tønna traff bakken omtrent samtidig, og bunnen falt ut av tønna.
Fri for vekten av mursteinene veide tønna nå ca. 20 kilo. Jeg viser igjen til min vekt i andre avsnitt.
Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av andre etasje møtte jeg tønna som var på vei opp. Dette forklarer de to ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene på beina og underkroppen.

Her begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt opp i haugen med murstein og heldigvis kun brakk tre ryggvirvler.

Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinshaugen, ute av stand til å røre på meg, ble jeg åndsfraværende og slapp tauet, med den følge at tønna kom nedover i stor fart og traff meg i mursteinshaugen, over brystet med det resultat at ti ribbein brakk, brukket nese og inntrykket kjevebein, som nevnt i skademeldingen del 4.

Etter denne så ulykkelige hendelse har jeg gått 90% invalid.

  Med Hilsen  ……….