Helt siden jeg var liten har jeg vært interessert i universet og hvordan det er oppbygget. Det er en fascinasjon som har vært min hobby lenge. Hvem har for eksempel ikke undret seg over hva en stjerne egentlig er eller hvorfor alle planeter og stjerner er tilnærmet runde.
Alle har vel sett på himmelen og undret på hva disse underlige prikkene er for noe som er stjernene. Den vitenskapelige forklaringen på dette er at stjerner kan sees på som enorme kjernekraftverk som baserer seg på fusjonsenergi. Dette vil si at atomer smelter sammen til tyngre grunnstoffer. Til å begynne med består en stjerne for det meste av hydrogen som fusjonerer til helium. Når hydrogenet er oppbrukt og heliumen begynner å fusjonere, vokser stjernen til en enorm rød kjempe fordi helium forbrennes ved en lavere temperatur enn hydrogen. Siden den totale varmemengden (entalpien) forblir konstant må stjernen følgelig svulme opp. En slik rød kjempe har bare noen millioner år igjen å "leve". Et eksempel på en rød kjempe er Betelgeuse i Orion. Den er så stor at sola med jordas bane rundt får plass inne i stjernen. Når alt kjernematerialet er oppbrukt vil stjernen, om den har en masse på mer enn ca. 2 ganger solas masse (Kandrasekhars masse) vil stjernen ende i en enorm såkalt supernovaeksplosjon og vil ende sine dager som et såkalt svart hull. Dette er en stjerne så kompakt at intet unnslipper fra den, selv ikke lyset. Hvis den derimot har en mindre masse en sola, vil den ende sine dager som en såkalt hvit dverg.
På himmelen kan man se myriader av stjerner med det blotte øyet. Og stjernebildene har fra gammelt av fått navn etter guder, sagnhelter og dyr. Dette kan være slike navn som Orion, Perseus eller Cassiopeia. Alle disse er guder eller sagnhelter. Ellers har vi navn som Føllet (lat. Equuleus), Store Bjørn (Ursa Major) eller Jakthundene (Canes Venatici). Under kan du se stjernebildene Store Bjørn med de syv stjernene kalt Karlsvogna og Lille Bjørn med Polarstjernen:
Stjernene kalt Merak og Dubhe (kalt Pekestokkene) peker nesten rett mot Polarstjernen. Og denne stjernen finner man hvis man forlenger linjen mellom disse to stjernene fem ganger.
I tillegg har flere av de lyssterkeste stjernene også navn. For eksempel: Polarstjernen (Stella Polaris), Sirius, Arcturus, Betelgeuse og Vega. I tillegg kan man nevne stjernene i den såkalte zodiaken eller dyrekretsen som består av 12 stjernebilder som er stjernebildene som solas tilsynelatende bane (ekliptikken) går gjennom. Dere kjenner sikkert alle til astrologiens 12 stjernetegn. Disse er egentlig det tegnet som solen står i ved fødselsøyeblikket hvis man tenker seg stjernehimmelen slik den var for ca. 2000 år siden. Det som er det såkalte vårjevndøgnspunktet (Værpunktet) har nå flyttet seg inn i Fiskene (Pisces) og vil deretter forflytte seg til Vannmannen (Aquarius). Det er i følge kvasivitenskapen astrologi dette man mener med Vannmannens tidsalder da alt skal bli så mye bedre mellom mennesker og som det er skrevet en sang om (The Age of Aquarius fra musikalen Hair av Andrew Lloyd Webber)
Stjernene samler seg p.g.a. tyngdekraften i enorme verdensøyer kalt galakser. Dette navnet har de fått p.g.a. et gammelt gresk sagn om Hera som sølte melk over himmelen. Melk på gresk heter nettopp gala (gala). I tillegg har vi jo navnet på vår egen galakse som er Melkeveisystemet.
Galaksene forekommer i en mengde former. Men det aller vanligste er en eller annen form for spiralstruktur. Det er faktisk et mysterium hvorfor galaksene i mange tilfeller har spiralstruktur, men en av teoriene er at det i sentrum av en galakse finnes et enormt svart hull som holder galaksen "i ånde".
Eksempler på galakser er for eksempel Andromedagalaksen (M31) og M51 (Virvelstrømgalaksen) i Jakthundene. M31 betyr det 31. objektet i Messier-katalogen som er en oversikt over stjernetåker, stjernehoper og andre himmellegemer. Dette er oppkalt etter en mann som nettopp het Messier som var en ivrig kometjeger som skrev en oversikt over objekter som han først trodde var kometer, men som p.g.a. deres faste posisjoner på himmelen måtte være noe annet. Derfor laget han denne katalogen for raskt å kunne finne ut om det var et såkalt Messier-objekt eller om det var en sannsynlig komet. Andre kataloger som blir benyttet er den såkalte NGC (New General Catalog) og IC (Index Catalog). I NGC-katalogen vil for eksempel M51 ha betegnelsen NGC 5194. Ellers finnes det kataloger over f.eks. røntgenobjekter. Et eksempel på et røntgenobjekt er X-1 som man tror er et mulig svart hull.
Solsystemet består av ni planeter, diverse måner (naturlige satellitter), asteroider (småplaneter) og kometer. Den største planeten er Jupiter og den minste er Pluto. Avstanden til de forskjellige objektene fra sola måles i såkalte astronomiske enheter hvorav en astronomisk enhet omtrent er 149,6 millioner km. Dette tilsvarer middelavstanden mellom jorda og sola. Planeten Pluto, som ligger lengst unna, har for eksempel en avstand på ca. 39,44 AE. Dette gjør igjen at den har et omløp rundt sola på 248 år. I tillegg har den en voldsomt eksentrisk bane. Det vil si at banen er en meget flattrykt ellipse. Den har faktisk så stor eksentrisitet at banen krysser Neptuns bane. Og nå (pr. 1999) ligger Pluto nærmere sola enn Neptun.
Planetene i solsystemet er som følger (regnet fra sola): Merkur, Venus, Tellus, Mars,
Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. Alle disse planetene har navn etter romerske
guder. Merkur = Handelens gud, Venus = Kjærlighetsguden, Tellus = Personifisering av
jordkloden, Mars = Krigsguden, Jupiter = Himmelguden, Saturn = Skjebneguden,
Neptun = Havguden og Pluto = Dødsrikets gud. I tillegg kan jeg nevne at månegudinnen
heter Selene. (jevnfør grunnstoffet selen)
Visse ganger kommer månen mellom jorda og sola. I tillegg ligger himmellegemene på en rett linje og vi får da et fenomen vi kaller for en solformørkelse. Dette er et meget fascinerende skue og kunne blant annet sees den 11/8-99 i sentrale deler av Europa. Under ser du et utsnitt av stjernehimmelen slik den så ut ved denne totale formørkelsen sett fra Oslo. (I Oslo var formørkelsen bare delvis.)
Som man ser, lå sola på det tidspunktet mellom Krepsen (CNC) og Løven (LEO). Hvis været var klart, kunne man se både Venus og Merkur i nærheten av sola.
De figurene jeg har lagt ut med utsnitt av stjernehimmelen er hentet fra programmet Skyglobe som dere kan finne på Internett.
Dette var bare en smakebit av det som man kan studere innen astronomi. Andre ting jeg kun nevner i fleng er: meteorer og meteoritter (stjerneskudd), kometer, nøytronstjerner, cepheider, kulehoper, åpne stjernehoper, ringtåker, planetariske tåker, kvasarer (såkalte QSO-er som betyr QuasiStellar Objects) og de allerede nevnte svarte hull (kollapsarer).
Et fascinerende emne innen astronomien er spesialgrenene kosmologi og kosmogoni som omhandler universets beskaffenhet og skapelse. Dette er alt fra Big Bang Theory til f.eks. Steady State-teorien. Det går alt for vidt å gå inn på dette her, men dere kan finne mer stoff om dette på nettet. Prøv med søkeordene big bang theory på f.eks. AltaVista eller Yahoo. Du vil nok finne en eller annen lenke som er interessant.
Når det gjelder astronomilenker, kommer jeg til å legge ut dette under lenkesiden som kommer etter hvert.