Dere har sikkert alle sammen hørt de merkelige prikkene og strekene på kortbølgen som man kaller for morse. Dette lærte jeg meg allerede da jeg gikk på barneskolen. Jeg lærte meg det da jeg var syk en gang og ikke hadde noe annet å ta meg til.
Det er selvfølgelig ikke bare morse også kalt CW (Continuous Wave) man driver med som radioamatør, men det er det som jeg har holdt på mest med. Selve ordet morse er oppkalt etter Samuel Finley Breese Morse.
Det er mye forskjellig man kan drive med som radioamatør:
| Morse også kalt telegrafi (CW) |
| Telefoni (SSB = Single Sideband) |
| Mikrobølge |
| Moonbounce (man bruker her månen som en reflektor og forkortes til EME som står for Earth Moon Earth) |
| Digimode (Inkluderer bl.a. Packet, RTTY, PACTOR og AMTOR) |
| Slow Scan Television |
| Bruk av satellitter |
| Radiopeileorientering kalt Fox Hunt på engelsk ("revejakt") |
| VHF og UHF (bl.a. 2 meter og 70 cm båndene) |
Når
man oppretter kontakt med en annen stasjon, er det vanlig at man utveksler noe
som kalles for QSL-kort. Til høyre kan du se mitt eget QSL-kort. De
opplysningene som er der, er fiktive. LA7PS er faren min som heter Trygve.
TNX FER QSO, PSE QSL VIA NRRL betyr takk for samtale, vær snill og send bekreftelse (QSL-kort) via Norsk Radio Relæ Liga. Dette er den landsdekkende foreningen for alle radioamatører i Norge. I USA heter den ARRL og i Sverige heter den SSA (Sveriges Sändareamatörer) osv.
En lokator (LOCATOR) er en stedsangivelse som man kan regne om til lengde- og breddegrad. Det vil si posisjonen min når jeg sender. Så JO59QD er min såkalte Maidenhead Locator. Hvis du vil vite hva dette er i lengde- og breddegrad, kan du skrive inn denne teksten på websiden som dukker opp når du klikker på linken ovenfor. WANLO står for Worked All Norwegian Locators og er en diplom man kan få om man har greid å kjøre alle lokatorer i Norge. I tillegg har man WALA som står for Worked All LA-stations. LA betyr Norge. I tillegg betyr B Østfold. Og hele verden er delt inn i såkalte CQ-soner og ITU-soner. Disse brukes i såkalte contests eller konkurranser på lufta. Norge ligger i CQ-sone 14 og ITU-sone 18. ITU står forresten for International Telecommunications Union. CQ er en forkortelse for Seek You og brukes når man skal ha kontakt med andre radioamatører (hams).
CUAGN betyr "Ser deg igjen" og man ser raskt at hvis man uttaler bokstavene på engelsk får man nesten see you again. Dette er et ønske om at man treffer vedkommende på lufta igjen.
73 betyr beste hilsen. I tillegg har man blant annet forkortelsen 88 som betyr kyss og klem. Dette brukes fortrinnsvis til kvinnelige radioamatører.
Når jeg skal søke etter en tilfeldig person på morse sender jeg følgende sekvens av tegn:
CQ CQ CQ DE LA8GHA LA8GHA LA8GHA PSE K
Eller jeg kan f.eks. søke etter en fjern stasjon da blir det:
CQ DX CQ DX CQ DX DE LA8GHA LA8GHA LA8GHA PSE K
Som man skjønner er det en del forkortelser man må kunne for å drive med amatørradio. Her er noen av dem:
I tillegg må man kunne den såkalte Q-koden som brukes på CW for det meste. Her er et lite utdrag av den:
Eksempel på QSO inklusive søking (Det jeg sender er kodet med svart. Den andre operatøren er kodet med blått):
CQ CQ CQ DE LA8GHA LA8GHA LA8GHA K
LA8GHA LA8GHA LA8GHA DE UA9PV UA9PV UA9PV K
UA9PV DE LA8GHA - GM OM ES TNX FER UR CALL - UR RST IS FB 599 599 - MY QTH HALDEN HALDEN HALDEN ES MY NAME IS MORTEN MORTEN MORTEN - HW CPY? BK
BK FB ALL CPY OK DR OM MORTEN FM HALDEN ES TNX FER RPRT- UR RST IS 589 589 589 - HR QTH MOSCOW MOSCOW ES OP VLAD VLAD - LA8GHA DE UA9PV PSE KN
UA9PV DE LA8GHA - ALL FB CPY DR OM VLAD FM MOSCOW - HR RIG IS ABT 100 W ES ANT GP - WX IS FB SUNNY ES TEMP ABT 5 C - OK? BK
BK ALL FB - HR RIG IS ALSO 100 W ES ANT WINDOM - WX IS CLOUDY ES TEMP ABT 15 C - NW QRU - MY QSL SURE VIA BURO - TNX FER QSO ES HPE CUAGN VY SN - LA8GHA DE UA9PV KN
UA9PV DE LA8GHA - FB OK ALL CPY - QSL OK VIA BURO - TNX FER QSO ES HPE CUAGN - FB DX ES GL GB - VY 73 73 ES DSW .-.-. UA9PV DE LA8GHA .-.-. ...-.- TU . .
TU . . ("Ditt ditt")
. . ("Ditt ditt")
Slik forløper en vanlig samtale eller QSO på lufta. DSW betyr forresten "Dosvidaniya" som betyr noe sånt som på gjensyn på russisk. Selvfølgelig hender det ofte at man snakker om mye mer enn det som står her. En lang QSO blir gjerne kalt for en "ragchew" som rett oversatt betyr "filletygging". Ved såkalt DX-hunting er det derimot nesten bare rapporter som man sender til hverandre. Ved konkurranse kan det i tillegg være et løpenummer og f.eks. CQ-sone. Dette gjelder for eksempel for CQ World Wide som er en internasjonal contest som går om høsten.
Dere kan kanskje lure på hva denne rapporten er for noe. Det er en tresifret kode som sier noe om følgende tre ting: leselighet (readability), styrke (strength) og tone (tune). Dette forkortes til RST. Og leseligheten får et nummer fra 1-5, styrke fra 1-9 og tone fra 1-9. Og jo høyere tall jo bedre rapport. Beste rapport er følgelig 599. Dette sender man også uten unntak når man kjører contest. Hvis man for eksempel sender morse på tometerbåndet kan man blant annet ved spesielle tilfeller bruke nordlyset som reflektor (dette kalles for aurora) og da sender man for eksempel rapporten 59A hvor A står for aurora.
Til slutt skal jeg gi deg en oversikt over morsealfabetet:
For å kunne få A-sertifikat må man greie å sende og motta minst 60 tegn i minuttet. Dette tilsvarer en ordhastighet på 12. Det vil si at man sender ordet PARIS 12 ganger i løpet av et minutt. Da oppnår man følgelig en hastighet på 60. Den vanlige hastigheten på morse på kortbølgen ligger mellom 90 og 120. Man kan faktisk sende med en hastighet over 200 hvis man er øvet. Hvis man går veldig mye mer opp i hastighet kan man benytte seg av automatisert mottaking og sending. Dette brukes veldig sjelden i praksis. Men man kan si at sendingen på en måte er halvautomatisk for man bruker som oftest det som kalles for en elbug som er en innretning som sender streker når man bruker høyre spak mens man får prikker ved venstre spak. Ved å klemme sammen spakene får man en sekvens av prikker og streker annen hver gang. Dette kalles for såkalt jambisk keyer. En jambe er jo navnet på en versefot innen metrikken som er kort og lang.
Et sertifikat som har litt lavere krav er det såkalte B-sertifikatet. Her er kravet å kunne sende og motta minst 40 tegn i minuttet. Her kan man ikke benytte like høy effekt og alle de frekvensbåndene som en med A-sertifikat kan benytte seg av.
Til slutt kan jeg nevne C-sertifikatet som er et teknisk sertifikat. Her trenger man ikke å kunne morse i det hele tatt.
Håper dette gir et lite innblikk i amatørradio generelt og morse spesielt. I tillegg til å kunne ren prosedyre må man også kunne en del radioteknikk.
For å gå litt dypere inn i materien kan du jo besøke NRRL's hjemmeside.
I tillegg kan du besøke ARRL's hjemmeside.
Jeg vil nevne en meget dyptpløyende side: K1DWU med over 4500 lenker til stoff relatert til amatørradio.
For å finne opplysninger om radioamatører har vi såkalte "callbooks". Det vil si informasjon om radioamatører ordnet etter kallesignal. Følgende lenke er meget nyttig i det henseende: World Wide HamCall™ Callsign Server.
Helt til slutt vil jeg nevne en side som inneholder det som kalles for et DX-cluster. Enkelt forklart er det et varslingsnettverk for fjerne amatørradiostasjoner. Opplysningene om disse legges inn av radioamatørene selv via pakkeradio eller Internett. I tillegg vil du finne informasjon om stråleutbredelse (propagation) og bl.a. aurora. I tillegg er det informasjon om solstrålingen (bl.a. solflekktall) som er meget viktig for stråleutbredelsen.