Innhold:
Klassifisering av dyr og planter
Grunnstoffene
Stjernehimmelen
Acronymer og forkortelser
Donald Duck & Co og annet
Navn på vitenskaper
Esperanto
Kinesisk telling og litt til
Fremmedord fra latin og gresk
Ord fra andre språk
Språkvitenskapelige betegnelser
Som sagt er jeg veldig interessert i språk. Og spesielt det som heter etymologi. Dette har med ords opprinnelse å gjøre. Spesielt er jeg interessert i ord som har gresk eller latinsk opphav. Dette er alt fra ordene teleskop til kameleon. Det første ordet består av komponentene tele- som betyr fjern på gresk. Og -skop som kommer fra det greske ordet skopein som betyr å betrakte eller se.
Når det gjelder det andre ordet, betyr dette rett og slett jordløve. Andre ting som jeg har studert er Linnés system for klassifikasjon av dyr og planter. Jeg kan jo nevne noen eksempler:
Tiger heter for eksempel Panthera Tigris. Her er panthera slektsnavn og tigris artsnavn. En sjimpanse heter for eksempel Pan Troglodytes. Og "troglodytes" betyr huleboer på latin. Det finnes også en fugl som heter Troglodytes Troglodytes. Det er det samme som en gjerdesmett. Så flere av navnene går igjen fra art til art. Det er ganske så interessant. For en oversikt over noen få dyrenavn med deres latinske/greske navn, kan dere se her. Eksempler på plantenavn med denne nomenklaturen er: Tussilago Farfara som er hestehov. Eller hva med et fiktivt latinsk navn som forekom i Donald Duck & Co? Dette var Betula Slokoensis. Det var en historie hvor det var om å gjøre å få tak i en meget sjelden blomst på toppen av et fjell som ble kalt for Haglebunatten. Konkurransen var forresten omtalt i den velrennomerte avisen Vredens Gnag (sic!). Betula er forresten betegnelsen på bjørk. Men artsnavnet er etter det jeg vet, ukjent annet enn i Andeby. Andre morsomheter som har forekommet i Donald er jo slikt som Krabbus Klypius. Eller hva med den spesielle planten som het antafogastisk peppertre. For den innviede donaldist er jo dette historien hvor Donald tar opp kampen med en løve for å få innkrevd en bok som en låner har lånt for lenge. Historien fortsetter med at Donald gir pepperfruktene til løven og deretter må løven drikke vann i mengder for å slukke tørsten.
Egentlig er Linnés system tredelt. Den siste delen kalles for underart. Men egentlig er inndelingen av dyre- og planteriket enda mer innviklet rent nomenklaturisk enn dette. Man regner bl.a. også med et tredje rike. Her inngår blant annet sopper. Læren om sopp heter forøvrig mykologi. I tillegg har man jo betegnelser som blant annet rase, orden og kohort. Jeg skal ikke gå inn på det her. Det vet jeg nesten ingenting om. Til slutt kan jeg jo nevne at mennesket har fått navnet Homo Sapiens Sapiens. Dette betyr som kjent, det tenkende mennesket. De fleste har nok hørt dette før. Men navnet Homo Ludens er også blitt brukt om mennesket. Dette betyr det lekende mennesket. Jfr. spillet ludo som rett og slett betyr jeg leker. Andre slike betegnelser fra latin er Volvo (jeg ruller), Volvox (vi ruller) som er en gruppe mikroorganismer som ser ut som små kuler med cilier (små flimmerhår), Lego (Dette kommer egentlig av dansk leg og god. Altså god lek. Men tilfeldighetene ville det slik at det også betyr jeg sammenføyer. Noe som passer meget godt med hva legoklosser er for noe), Credo (trosbekjennelse eller jeg tror). Dette er bare noen få eksempler.
En annen nomenklatur (oversikt over alle begreper innen et felt) er navnene på grunnstoffene. De fleste ender jo på -ium. Alt fra helium (etter Helios, solguden i gresk mytologi, siden grunnstoffet først ble oppdaget på sola) til radium (fra radius som betyr stråle eller eike på latin p.g.a. stoffets radioaktive egenskaper). Samtlige navn er enten oppkalt etter egenskapene til stoffet eller etter navn på oppdager eller sted hvor stoffet er funnet. For eksempel har det lille stedet Ytterby i Sverige oppkalt fire grunnstoffer etter seg. Jeg tenker på yttrium, ytterbium, erbium og terbium. Ellers kan jeg jo i fleng nevne: polonium (etter Polen som er til ære for Marie Curie som opprinnelig kom fra Polen), gallium (etter det gamle navnet på det som nå for det meste er Frankrike, Gallia), scandium (etter Skandinavia), francium (etter Frankrike), californium (etter California).
Andre grunnstoffer er oppkalt etter personer. Man kan nevne i fleng: Curium. Dette er ikke noe som er hentet fra KLM-gutta, men er oppkalt etter ekteparet Curie. Vi har jo alle hørt om kurium og umulium i Brødrene Dal og spektralsteinene hvor de fikk en spektralstav for å skille disse to grunnstoffene for å løse forkjølelsens gåte. Det endte jo som kjent med at spektralstaven ramlet ned på bakken og gikk i tusen knas. Men som dere ser, det er et grunnstoff med dette navn, men med c som første bokstav. En av transuranene hadde faktisk navnet hahnium eller kurtschakovium hvis jeg ikke husker helt feil. Dette var henholdsvis det amerikanske og det russiske navnet på samme grunnstoff. Det første navnet er etter fysikeren Otto Hahn. Mens det andre er etter en eller annen fysiker ved navn Kurtschatov. Det var to vitenskapsleire som konkurrerte med hverandre. Nå heter grunnstoffet rutherfordium. Jeg påstod feilaktig at det heter lawrencium, men jeg fikk en mail som påpekte at jeg tok feil. Takk til deg! For den som er nysgjerrig er mailen vist her.
Hvis grunnstoffet slutter på -on, er det etter all sannsynlighet en edelgass. Dette gjelder for eksempel grunnstoffene neon, argon, xenon, krypton og radon. Unntaket er selvfølgelig helium. Hvis man derimot snakker om helioner er dette alfapartikler. Det vil si heliumkjerner. Mens betapartikler jo er elektroner. Jeg kan i den forbindelse nevne at ordet elektron kommer av det greske ordet for rav. Da man observerte at hvis man gned ravbiter med en ulldott ble ravbiten statisk oppladet.
Flere av grunnstoffene er eponymer. Dette vil si at de er oppkalt etter personer. Eksempler her er: mendelevium (etter Mendelejev. Dette er faktisk han som satte opp det første periodiske systemet av grunnstoffer), curium, einsteinium, fermium, lawrencium, nobelium.
Grunnstoffer med atomnummer over 103 har navn etter såkalte IUPAC-regler (International Union of Pure and Applied Chemistry). Nummer 104 har navnet unnilquadium og betyr følgelig en, null, fire + endelsen ium. Følgende navn er i bruk: 0=nil, 1=un, 2=bi, 3=tri, 4=quad, 5=pent, 6=hex, 7=sept, 8=oct og 9=enn. (Kilde: Store Norske Leksikon). Følgelig får grunnstoffene 105 t.o.m. 107 navnene som følger: unnilpentium, unnilhexium, unnilseptium.
De eldste kjente grunnstoffene har gjerne "norske" navn. Dette gjelder for eksempel: sølv, gull, bly og jern. Alle disse har navn som slutter på -um på latin. På dette språket blir det: argentum (Ag) (Argentina betyr således Sølvlandet i motsetning til El Dorado som betyr det sagnomsuste Gullandet), aurum (Au), plumbum (jfr. plumber som betyr en som arbeider med bly på engelsk. Et annet ord som man kan se kommer av det samme, er ordet plombe som faktisk var av bly for lenge siden, før man begynte med amalgamfyllinger eller plastfyllinger) og ferrum (Fe).
En annen nomenklatur som er interessant, er navnet på himmellegemer og stjernebilder. Som jeg nevnte på min astronomiside, kommer f.eks. ordet galakse fra ordet gala på gresk som betyr melk. Derav navnet Melkeveien. Dette navnet er på engelsk The Milky Way, mens svenskene har det poetiske navnet Vintergatan (Dette er forøvrig også navnet på en sang). Planetene har navn etter romerske guder. Ledsagerne til disse gudene har gitt navn til satellitter eller måner. Unntaket er Uranus' måner som har navn etter Shakespeares dramatiske skikkelser. Blant annet kan jeg nevne at flere av de nymfene som forekommer i Stormen eller The Tempest er blant navnene på Uranus' måner. Når det gjelder stjernebilder har disse latinske navn. De fleste er enten dyr, gjenstander eller personer. Alt i alt er det 88 stjernebilder med navn. Hvert enkelt stjernebilde har også fått navn på norsk. Jeg kan jo nevne i fleng: Ursa Major = Store Bjørn (dette inneholder den kjente gruppen kalt Karlsvogna på norsk), Orion (Navnet på en jeger i gresk mytologi), Equuleus = Føllet (Dette er forøvrig diminutiv av Equus som betyr hest på latin).
Flere av de lyssterkeste stjernene har navn som blant annet kommer fra arabisk. Dette gjelder for eksempel Algenib, Betelgeuse, Deneb. De navnene som begynner på Al- har sin opprinnelse i den bestemte artikkelen på arabisk som nettopp er al. Derfra har vi ord som alkove, alkohol, admiral, alkan (trykk på siste stavelse) (det siste ordet er en fellesbetegnelse på et hydrokarbon med enkeltbindinger). Algenib tilhører stjernebildet Perseus. Betelgeuse tilhører stjernebildet Orion og Deneb ligger i Svanen eller Cygnus på latin. Jfr. navnet på sangsvane=Cygnus Cygnus eller knoppsvane=Cygnus Olor.
Dette er ord som består av begynnelsesbokstavene i flere ord. Eksempel på dette er radar, laser, maser og ufo. Dette betyr forholdsvis: RAdio Detecting And Ranging, Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation, Microwave Amplification by Stimulated Emission of Radiation og Unidentified Flying Object. Andre eksempler er jo NATO, USA og DNA. Det siste er vel egentlig en forkortelse mer enn et acronym. Som alle vet, er jo det livets byggeklosser. Det står for DeoxyribuNucleidic Acid. I tillegg kan det jo også bety Det Norske Arbeiderparti.
På Internett vrimler det jo av acronymer. Alt fra html, http, IRC, ftp til ICQ. Dette er forkortelser som "alle" kjenner til, så jeg går ikke så dypt inn i materien her. Eller hva med WAP. Det siste har jo ikke slått så veldig an ennå. Men kanskje utviklingen gjør at det blir bedre etter hvert. Det står forresten for Wireless Application Protocol. Fremtiden når det gjelder Internett ligger vel kanskje i bredbåndsteknologien. Dette gjelder jo for eksempel standardene kalt xDSL. Herunder har man blant annet ADSL. Dette står for Asynchronous Digital Subscriber Line.
Et ord som jeg vil foreslå for en WAP-telefon: Wapofon. Akkurat som et motorhotell blir forkortet ned til motell. O-en mellom wap og fon er det vanlige bindeleddet (fugen) mellom deler av greske ord. Jfr. gramm-o-fon, astr-o-nomi, ge-o-logi, helik-o-pter etc. Etter det jeg minnes er det omikron som brukes som fuge. Dette betyr forøvrig den lille o-en. I motsetning til omega som betyr den store o-en.
Generelt kan jeg si at det vrimler av forkortelser overalt. Men jeg skal ikke grave meg enda dypere inn i materien her.
I Donald-bladene forekommer det noen ganger ord som ikke forekommer i virkeligheten. Dette gjelder alt fra supertoskatusal til transmoglyfiering. Begge disse begrepene har stått i Donald Duck & Co. Det første ble uttalt av Langbein etter at han og Ferdinand byttet identitet. Han latet som han var kjempegløgg og "oppfant" et nytt superstoff til bruk i rakettmotorer. Noe som førte til at laboratoriet han befant seg i forflyttet seg flere mil bortover. Hva selve ordet betyr, vet jeg ikke.
Men hva i all verden er transmoglyfiering? Det er rett og slett et uttrykk som betyr at man ved hjelp av tankekraft kan forvandle seg selv til hva som helst. En slags "morfing" kan man vel kalle det for. Det var vesener fra en fremmed planet som brukte dette i en historie. Jeg har det fra hukommelsen, så hvis det er feil, kan dere sende meg en e-post på morten@halden.net.
Ellers har vi jo de fiktive plantene som er nevnt ovenfor. Til slutt i dette avsnittet vil jeg nevne et berømt ord som er laget av selveste Astrid Lindgren: spunk. Det ble definert som alt fra lyd til søledammer (som Pippi fant ut at det ikke var) til en sykdom som hun påstod hun led av. Dette er vel kjent for de fleste som liker Pippi.
Når det gjelder å lage morsomme ord eller navn er Kjell Aukrust et enestående eksempel på en som kan den kunsten. Tenk på alt fra Reodor Felgen til Rudolf Blodstrupmoen. Eller bilen Il Tempo Gigante. Som kjent er dette hentet fra historien om Flåklypa. Historiene han lager er også helt fantastiske. Som en liten digresjon vil jeg hedre Ivo Caprino for hans fantastiske bragd det var å gjøre om dette mesterverket av en fortelling til et mesterverk av en film. Og alt det andre han greide å gjøre i løpet av sine 80 år. Jeg lyser fred over hans minne. Arven lever jo videre med bl.a. Flåklypa-spillet som etter min mening er det beste jeg har sett noensinne av et PC-spill!
De aller fleste vitenskapers navn kommer fra gresk. Som dere sikkert vet, ender de nesten alle sammen på -logi. Dette kommer av det greske logos som betyr tale, fornuft. Ellers er det noen av vitenskapene som ender på -ikk. Den viktigste herav er vel matematikk. Dette er jo selve hjørnestenen blant vitenskapene. En annen meget sentral vitenskap er fysikk. Under kommer det et lite knippe av vitenskaper og såkalte pseudovitenskaper og deres betydning. I tillegg noen andre ord som også ender på logi.
astronomi = læren om himmellegemer generelt (aster=stjerne, nomos=lov)
vexillologi=læren om flagg
astrologi="læren" om stjernene (en såkalt pseudovitenskap etter min
mening. Den tro at stjernene og planetene har innflytelse på et menneskes
skjebne)
numerologi=læren om tall (dvs. talls innflytelse på en persons skjebne. Også
en pseudovitenskap)
psykologi=læren om sinnet
parapsykologi=læren om overnaturlige fenomener som spøkelser,
poltergeistfenomenet, utenomkroppslige sansninger (ESP=EkstraSensorisk
Persepsjon). Para betyr ved siden av.
mykologi=læren om sopp
zoologi=læren om dyr
botanikk=læren om planter (botanes betyr hage)
hagiologi=beskrivelse av en helgens liv
speleologi=læren om huler
odontologi=læren om tenner
serpentologi=læren om slanger
sinologi=læren om Kina
egyptologi=læren om Egypt. Spesielt om Egypts eldre historie
pyramidologi=læren om pyramidene (Jeg vil betrakte dette delvis som en
pseudovitenskap)
ornitologi=læren om fugler
paleontologi=læren om utdødde dyrearter (slikt som dinosaurier)
arkeologi=læren om gamle tiders historie
filosofi=tanker vedrørende vår egen og universets eksistens
encefalologi=læren om hjernen og dens sykdommer
kardiologi=læren om hjertet og dets sykdommer
patologi=sykdomslære
histologi=vevslære (kroppsvev)
kjemi=læren om stoffer og deres oppbygning og reaksjon med andre stoffer
lingvistikk=språklære
etymologi=læren om ords opprinnelse og historie
entomologi=læren om insekter
iktyologi=læren om fisker
kryptozoologi="læren" om ukjente dyr i verdens fauna (kryptos betyr
skjult)
meteorologi=læren om vær (Betyr egentlig læren om det som er i luften) Jfr.
meteor som betyr tingest som er i luften
Et språk som jeg også er meget interessert i er esperanto som er et såkalt hjelpespråk. Det ble oppfunnet av en polakk som het Ludvik Zamenhof. Selve navnet betyr en som håper, dvs. håper at det vil slå an. I esperanto gjelder den regelen at det ikke finnes unntak i grammatikken. Som eksempel kan jeg nevne at alle substantiv ender på -o og alle adjektiv på -a og alle adverb på -e. Og ordtilfanget kommer for det meste fra engelsk, tysk, latin og andre språk. For eksempel heter hund hundo på esperanto. Katt=kato. Venn=amiko.
Det som er genialt med esperanto er bruken av såkalte affikser altså for- og etterstavelser for å modifisere betydningen av hvert enkelt ord.
Jeg skal her nevne noen eksempler: Arbo = Tre. Suffikset -ar betyr en samling av hovedordet. Ergo betyr arbaro skog. Hva heter da et buskas? Jo, man legger til endelsen -et etter arbar og foran -o og man får da arbareto. Et stort tre heter arbego og et lite tre heter arbeto.
Et meget viktig prefiks er mal- som er såkalt negativ partikkel som tilsvarer forstavelsen u- på norsk. Så varm heter varma, mens kald heter malvarma.
Viktige affikser på esperanto:
mal-=motsetning eks. malvarma
-ar=samling av hovedord
-et=diminutiv (betyr at man får en mindre utgave av ordets grunnbetydning) eks.
hundeto
-eg=augmentativ (betyr at man får en større utgave av ordets grunnbetydning)
eks. knabinego (stor jente)
-ej=bl.a. sted hvor noe blir gjort eller hvor noe er. Eks. fumejo = røykerom
-uj=beholder for hovedord. Eks. akvujo = vanntank
^cef-=hoved eks. ^cefurbo=hovedstad
ek-=betegner momentan eller begynnende handling. ekvidi=få øye på
-in=hunnkjønnsbetegnelse eks. knabino=jente av knabo=gutt
-ist=bl.a. yrkesbetegnelse=ma^sinisto som rett og slett betyr maskinist av
ma^sino
-ig=få til å (brukt i verb). Dette kalles for kausativ. fermigi=få til å
stenge
Setningsbygningen er omtrent som på norsk. For eksempel setter man som oftest subjektet før objektet i en setning. Eksempel: Hundo malamas katon. Hunden hater katten. Hundo kaj kato ne estas amikoj. Hund og katt er ikke venner. -j betyr flertall, mens -n betyr akkusativ.
^Ci tio estas mia domo=Dette er huset mitt.
Pronomener heter blant annet følgende:
Jeg=Mi Du=Vi Han=Li Hun=^Si
Så jeg elsker deg heter: Mi amas vin. Så objektsformene av hvert enkelt pronomen lages ved å sette til akkusativ-endelsen -n.
Ellers har vi ord som hvem, hva, hvor, hvorfor som heter kiu, kio, kie og
kial i den rekkefølgen.
Hvis jeg skal spørre hvem er det, heter det: Kiu estas tiu?
Til slutt vil jeg nevne verbformene: -as brukes ved presens, -i =infinitiv, -is=fortid, os=fremtid (futurum), us=indikativ (ønsket tilstand)
Viktige ord:
kaj=og, a^u=eller, la^u=i følge, eble=kanskje, beda^urinde=dessverre, hodia^u=i dag, morga^u=i morgen, hiera^u=i går
Uttaleregelen er som følger: Hver bokstav har en og kun en uttale. Og trykken skal alltid være på nest siste stavelse hvis flere enn en stavelse.
Som dere skjønner er det et meget logisk oppbygd språk.
Eksempel på bruk av prefikser og suffikser: mal-ferm-ig-i = få til å åpne. Mi malfermigis la pordon. Jeg fikk åpnet døra.
En ting dere kanskje stusser over er bruken av ^ (aksent cirkumfleks). Dette betyr at det egentlig skal være tsjekkisk aksent over etterfølgende bokstav. Dette vil si omvendt aksent cirkumfleks. Bortsett fra over u hvor det skal brukes en u-lignende aksent. På Internett er dette blitt brukt til nå for å betegne disse bokstavene med aksenter over. En annen mye brukt skrivemåte er å sette en x etter bokstaven med aksent. Etter denne metoden blir for eksempel i følge min mening skrevet: laux mia opinio. Men jeg tror det nå har kommet ett eller flere tegnsett som bruker de spesielle tegnene som brukes på esperanto.
Helt til slutt om esperanto vil jeg nevne tallene: De heter :nul, unu, du, tri, kvar, kvin, ses, sep ,ok, na^u, dek. Dette er altså tallene fra null til ti. Tallene fra 20 og oppover heter rett og slett du dek til og med na^u dek (90). Hundre heter cent og tusen heter mil. Følgelig heter for eksempel 1972 mil na^u cent sep dek du.
Hvis du syntes dette var interessant, kan du jo lese mer om esperanto på Internett. Det finnes drøssevis av rene esperantosider.
Dessverre har ikke esperanto blitt den suksessen som den kunne ha blitt. Det har forresten kommet et nytt hjelpespråk som er avledet av esperanto og det er ido. Dette betyr rett og slett avkom både på esperanto og ido. Tiden får vise hva som kommer til å overleve.
For den som er interessert i det skal jeg her referere til de kinesiske tallene. De er som følger:
Liang, yi, er, san, si, wu, liu, xi, ba, jiu, shi
Dette er tallene fra null til ti skrevet i pinyin-transkripsjon når jeg
utelater tonem-tegnene. De riktige tonemene kan jeg ikke for øyeblikket utenat.
Men de er som følger: lav-høy, høy-lav, høy-lav-høy og høy. Man bruker
m.a.o. aksentene aigu, grave, tsjekkisk aksent over bl.a. c og en rett strek.
Dette gjelder for mandarinkinesisk, mens det for kantonesisk brukes hele 8
tonemer.
Når det gjelder kinesisk skrift, er ikke dette noe jeg kan. Det er meget komplisert. Men jeg kan si så mye at hvert tegn betegner en stavelse, så kinesisk kalles gjerne for et monosyllabisk språk.
Hundre heter bei, tusen heter chian, titusen heter wan og hundre millioner heter yi. Men med et annet tonem enn for en. Jeg husker ikke hva de forskjellige tonemene er i ordene så uttalen blir bare approksimativ. Jeg har forsøkt å bruke den såkalte pinyin-transkripsjonen i motsetning til wade-giles-transkripsjonen hvor tonemene betegnes med tall fra 1 til 4. I pinyin benyttes aksenttegn.
Ved hjelp av disse ordene kan man telle opp til flere milliarder. For alle ord som ligger over 10 000 telles det i enheter på 10 000. Så en million heter for eksempel bei wan som da betyr 100 ganger titusen. 1972 heter f.eks. chian jiu bei xi shi er.
En setning: Wo shi nuo wei ren=Jeg er nordmann. Ordrekkefølgen er omtrent som på norsk: Wo=jeg, shi betyr være, nuo wei betyr norsk, Norge (jfr. Norway på engelsk) og ren betyr menneske eller folk.
Ikke heter bu så wo bu shi nuo wei ren betyr m.a.o. jeg er ikke norsk.
Ved å legge til ma på slutten av setningen får man et spørsmål. Ni shi nuo wei ren ma? Dette betyr Er du norsk?
Jeg kan jo som kuriositet nevne at navnet på hovedstaden, Peking (Wade-Giles-transkripsjon) eller Beijing som det nå skal hete i følge pinyin betyr nordlig hovedstad. Ikke så langt unna Beijing ligger den kinesiske mur. Den har jo en viktig rolle i filmen Mulan. Jeg har dessverre ikke sett den filmen, så jeg vet bare at det handler om ei dame som kler seg ut som mann og som slåss mot mongolene hvis jeg ikke husker helt feil.
Noen fremmedord som kommer fra latin og gresk og hva de egentlig betyr:
helikopter = kommer av helix (skruelinje) og pteron=vinge. Altså en skrudd
vinge.
mastodont=mastos betyr kvinnebryst (jfr. mastitt=brystbetennelse) og odus som
betyr tann. Dette henspeiler på formen på støttennene
teleskop=kommer av tele som betyr fjern og skopein=betrakte
ball=dette er faktisk fra et ord på gresk som betyr å kaste, nemlig ballein.
parabel=kastebane. Betyr egentlig noe som kastes ved siden av.
hypotenus=den lengste siden i en rettvinklet trekant. Betyr holde under. hypo
betyr under. Tenus kan blant annet avledes av det franske ordet tenir som betyr
å holde.
omnibus=betyr for alle så herav kommer kortordet buss. Dette brukes også i
datasammenheng om en databuss. Noe som overfører data enten parallelt eller
serielt.
kino=kortord for kinematograf som betyr bevegelse og skrive (graphein) I Sverige
brukes betegnelsen biograf som igjen forkortes til bio. Dette betyr da liv og
skrive. Eller livsbeskrivelse.
bil=kommer av automobil som betyr selvbevegelig.
hexadesimal=hexa betyr seks og deci betyr ti henholdsvis på gresk og latin. Så
dette er egentlig et hybridord. Sekstentallsystemet
rotor=noe som går rundt. Rotunda betyr rund. -or-suffikset brukes på latin for
noe som utfører noe. Dette kalles for nomen agens. Vi kjenner alle til
uttrykket Mensa rotunda som betyr det runde bord. Dette er blant annet brukt i
en roman av Alexander Kielland ved navn Gift. Boka handler om lille Marius som
blir offer for latinerskolens pensum. Han slet seg ut ved all lesningen. Så et
av de mest berømte sitatene fra den boka er: Mensa rotunda, sa lille Marius og
døde. Ordet rotunda finner vi igjen i ordet rund på norsk.
traktor=noe som trekker (trahere betyr å trekke på latin)
ballong=stor ball. -ong er augmentativ-endelse. (Dette kommer fra fransk og ikke
fra gresk eller latin)
astrolatri=stjernedyrking
ekolali=gjentagelse av andres tale
bustrofedon=skrifttype som ble benyttet på gamle greske inskripsjoner hvor
tekstretningen gikk fram og tilbake for annenhver linje. Det skal være trykk
på e. Rett oversatt betyr det som en okse pløyer.
glossolali=tungetale. Glosso betyr tunge og lalia betyr tale. Ordet kommer fra
gresk.
moped=dette er et laget ord konstruert fra motor og pedal. Ordet er oppfunnet av
en svenske.
ventrilokvist=buktaler
vesper=kveldsgudstjeneste
kveker=En som skjelver innfor Gud. Av quake som betyr skjelve. Jfr.
Earthquake, jordskjelv
bulldogg=Fra bull=okse og dog=hund
katamaran=sammenbundne trestokker fra kata=sammenbundet, maru=trestokk. Som de
fleste vet, er jo dette en båt med to skrog. Fra malayisk.
kenguru=Dette betyr faktisk jeg forstår ikke på innfødt australsk. Det heter
omtrent Kan ga roo eller noe i den duren på originalspråket og kommer av at
James Cook spurte en innfødt på engelsk om hva det dyret het som hoppet rundt
på to bein og hadde lang hale. De innfødte som ikke skjønte hva han sa,
svarte nettopp at de ikke forstod hva han sa. Dette tok Cook som et svar på
sitt spørsmål og dyret har siden blitt hetende kenguru. Andre navn på
kenguruer er for eksempel wallaby og joey. Det siste er en meget ung kenguru.
Himalaya=Denne fjellkjeden har et navn som betyr snøens hjem. Him=snø og
alaya=hjem.
Ellers har man jo en drøss med andre ord på blant annet dyr. Jeg nevner i fleng: sebu, coyote, wapiti, skink, hoatsin, hortulan, vombat, koala, kvagga (utdødd sebratype), ara, kolibri bare for å nevne noen få.
lingvistikk=språklære
syntaks=setningsoppbygning. Brukes også i datasammenheng
semantikk=betydning av ord
konnotasjon=hovedbetydning av ord
denotasjon=avledet betydning av ord
litotes=underdrivelse (understatement)
parabel=lignelse (i tillegg til at det betyr en kastekurve av annen grad innen
matematikk)
ellipse=ufullstendig setning (også matematisk kurve)
paratakse=sidedeling av setningsledd
hypotakse=underdeling av setningsledd
konjunksjon=bindeord
indikativ=noe som refererer til en ønsket tilstand
kasus=forhold mellom ord i en setning
nominativ=subjektsform (kasus)
akkusativ=objektsform (kasus)
dativ=indirekte objektsform (kasus)
genitiv=eieform (kasus)
frikativ=slipelyd
labial=leppelyd
nasal=neselyd
kakuminal=retrofleks betyr opphøyet eller tilbakebøyd uttale av ord. For
eksempel kakuminal l som er det samme som tykk l.
lingua franca=språk som brukes som mellomspråk for at folk skal forstå
hverandre. Har gjerne et ordforråd som henter ord fra andre språk. Eksempel:
swahili og russenorsk.
labiodental=språklyd hvor tunga presses mot tennene.
plosiv=språklyd hvor man får en plutselig luftutånding
kontaminasjon=sammenblanding av to uttrykk. Contaminare betyr egentlig å
besudle.
Håper at dette var et interessant innblikk i noe av det jeg er interessert i
når det gjelder språk, lingvistikk, etymologi, grammatikk og annet.