Siqvelands SmallTalk

Endelig! Nå har jeg sittet på gjerdet lenge nok. Fra tid til annen har jeg åpnet kufferten med det gamle filmbaserte Pentax-utstyret jeg skaffet meg som ivrig amatør på 80-tallet. Så har jeg trålet webben etter info om Pentax sine digitale tilbud - og kommet til at det ikke har vært all verden de har hatt å tilby. Hvorfor nettopp Pentax? Hva med Nikon eller Canon?

Jeg har to kamerahus og fem objektiver i den gamle utstyrskufferten. Pentax forteller på sine websider at de digitale kameraene de tilbyr er kompatible med de gamle linsene. Derfor skulle det bli Pentax på meg, bare det kom et tilstrekkelig billig og godt kamera. Jeg er jo litt treg av meg, for de har hatt modellen K110d en stund. Faktisk så lenge at den er på vei ut av katalogen. Uansett, nå var pengene i banken, sommeren var kommet og jeg var klar for nytt kamera. Turen gikk til FotoVideo i Oslo, og etter en stunds venting fikk jeg god service og ble godt behandlet, så godt at jeg fikk kjøpe utstillingsmodellen - det var ikke flere igjen i butikken. Ekspeditøren forsto nok at det var nå eller aldri, og så en mulighet til å omsette 5.000.- på rappen. Alle salgsargumentene hadde jeg jo pugget på nettet...

Nå er kameraet i alle fall innkjøpt og tatt i bruk. Det er ganske brukervennlig, med god kontroll over manuelle funksjoner. Sånt er jo fint for en old-school fotograf som ikke har tatt så mange bilder siden filmens dager. Nåja, noen har det da blitt, med diverse lånte kameraer av varierende kvalitet. Det har vært en mildt euforisk periode de siste dagene. Jeg har tatt opp i mot 50 bilder hver dag, styrter inn til laptopen, sjekker bildene der og går ut igjen og korrigerer feilene jeg finner. Fototeorien sitter jo fortsatt, men jeg tuller litt med motlysmotiver. Før var det bare å jobbe litt på siden av hva lysmåleren sa, eller rett og slett rette kameraet i bakken for å få en måling av det ambiente lyset. Nå er lysmåleren så "smart" at den forsøker å kompensere selv, og så overkompenserer jeg over det igjen. Det samme gjelder autofokus-systemet med mange soner. Nå har jeg stilt dem begge til å bare måle i sentrum av bildet, så kan jeg selv trikse det til for å få det riktig. Best sånn...

Jeg er ikke SÅ gammel (40), men begynte min studiokarriere da båndspillere, dyre mikrofoner og en svær miksepult utgjorde kontrollrommet. I tillegg hadde vi et stort studiorom med plass til minst 10 musikere hvis nødvendig. Alle "ordentlige" plater ble spilt inn med band eler studiomusikere, og alle opptak ble benyttet i sluttmixen. Jeg drev jo med programmering på en liten Atari ST, men det var på de litt billigere produksjonene – De som ikke hadde råd til å benytte garvede studiomusikere.

Min gamle arbeidsplass, nåværende Fagerborg Studio

Det var litt "jumbo-jet" å sitte å mixe på en 80-kanals SSL, med en masse effekter, kompressorer og andre "bokser" tilkoblet for å skape en sluttmix. Det var bare å trykke 'play', lytte og bruke begge hender så effektivt som mulig. Resultatet havnet på en litt mindre båndspiller (1/4-tom), og kunne ikke gjenskapes. Mixeren hadde et stort patch-felt som fungerte som "sentral" der sikkert 50-60 tilkoblinger ble gjort for å få riktig utstyr oppkoblet. Sånt kunne man ikke gå rundt å huske på, så det var ny runde med oppkobling for hver låt jeg mikset.

Nå sitter jeg med 2 mac'er, en kompakt digital mixer og noen pre-amp'er i et rack. Studiorommet har plass til en trommis, og mikrofonparken er vesentlig mindre. Det eneste som ikke har forandret seg er høyttalerne. Jeg kan når som helst finne en låt fra tre år tilbake, og den vil lyde helt likt i dag. De fleste produksjonene har et element av programmering i seg, og nesten alle instrumenter er lagt som pålegg. Timelønna for studio og meg selv er også en brøkdel av det den var for ti år siden. Heldigvis bruker vi itt mer tid per låt nå. Den "digitale friheten" har gitt oss muligheter til å polere alle detaljer. Bra for markedet, men til ulykke for en del die-hard fans av det "ekte". Jeg kan forstå det.

Så hva har skjedd? Teknisk sett har utviklingen gitt oss nytt, kraftigere og mer kompakt verktøy. Samtidig har den samme teknologien gjort musikken vi lager "gratis" i den forstand at den lastes ned fra nettet. Altså har alt blitt "mindre", både utstyret og lønna. Til dere som sloss for gratis musikk: Vi er mennesker vi også, selv om vi jobber i den fæle musikkbransjen. Kunnskapen jeg har fått i løpet av mer enn 20 år bak spaker, keyboard og gitarer er etterspurt – Men kundene har snart ikke råd til meg. I sluttenden har kanskje ikke jeg råd til å holde på lenger, men kanskje de eneste tårene som felles da er mine egne?

Ikke ett vondt ord om MTU CombiTel! Det var ikke deres feil at bredbåndet ikke kom opp her i Sarpsborg. Modemet ble levert og montert, og ny router kjøpt inn – også den montert. Alt kom sirlig opp på veggen med korte hjemmelagde kabler. Man må jo huske at samboere av det svake kjønn er notoriske motstandere av kabler på gulvet!

Datoen for oppkobling kom, og jeg ilte hjem fra jobb for å se om adsl-modemet hadde fått flere grønne lys. Nix. CombiTel kunne fortelle at ordre var gitt til Telenor, men der var det problemer med kapasiteten – Telenor hadde streik blant sine montører! Dagene gikk, og til slutt fikk jeg hyggelig melding om at en montør hadde vært i blokka vår og kikket på linja. Nå skulle alt virke, og jeg ilte nok en gang hjem fra jobb i Halden. (At det skulle være så artig å få bredbånd, da gitt...)

Nå var lyset for "DSL" tent på modemet, mens lyset som indikerte rett innlogging på nettet var svart... Jeg stakk til naboen (som har bredbånd) og lastet ned manual til modemet. Med CombiTel på telefonen testet vi brukernavn og passord samt en masse andre innstillinger. Kunne det være noe galt med telefonlinja inne i leiligheten? Helt oppe under taket står en koblingsboks fra Televerkets monopoldager.

Opp med lokket! De fem innkommende trådene var koblet til en 4-tråd, altså var det én liten kabel til overs. Nå skal jo ikke linja bruke mer enn ett par, så her var det mange muligheter. Jeg klipset sammen en "nødkabel" som gikk rett fra boksen til modemet. Kjæresten ble litt irritert over at telefonen ikke lenger virket...

Det var bare å koble tilbake slik det opprinnelig var – Jeg hadde jo bildet å gå etter. Etter ytterligere to uker var streiken i Telenor over. Plutselig lyste jaggu det siste lyset på modemet... Retorisk spørsmål: Hvordan kan det ha seg at Telenor fortsatt bestemmer over alt som finnes av kobbertråd her i landet? Jeg er da vitterlig kunde hos en av konkurrentene deres. Det spilte dermed ingen rolle hvor service-minded CombiTel enn var, den gamle monopolisten har fortsatt monopol i praksis. Hjelp meg i min lille protest, og bytt til en annen leverandør. Til slutt har Telenor masse kobbertråd og ingen kunder...
Technorati Profile

Litt egenreklame må være lov... Drama & Creations samleskive er nå i butikkhyllene, og jeg er selvsagt spent på om dette vil selge sånn 15-20 år "after the fact". VG skrev denne artikkelen i sakens anledning.

Den nye låta 'Hello' har så vidt begynt å rulle på radio, og den representerer oss godt – Slik låter vi i dag! Vår egen webside dramatikk.com har stor trafikk for tiden, og den representerer også vårt første felles forsøk på å samle historiske øyeblikk på ett sted.