[Kjennetegn, mål og vekt] [I huset og utenfor] [Lyd og ulyd] [Familie og barn] [Valget er ditt] [Til hvilket formål] [Som drevhund] [Som sporhund] [Hihund] [Dressur eller god oppdragelse] [Unghund og pubertet] [Pels og pleie] [Mosjon] [Utstilling] [Avl]
Den lille "allrounder" er rasen blitt
kalt, og den bærer hedersbetegnelsen med rette. For en dachshund er ikke kun en
rase, den innehar vide uttrykksformer å benytte seg av for å vinne nye venner.
Den finnes i tre størrelser som igjen finnes i tre forskjellige hårlag, altså
ni varianter! Som om ikke dette er nok, rasen har fire forskjellige jakt og
bruksprøver, hvorav tre av disse gis rett til championat tittel som
"arbeidende" hund.
I tillegg viser dachshund variantene seg hjertelig tilstede på
hundeutstillinger. Med sin energi, sjarm og utstråling er det ikke uvanlig å
se dem bli plassert langt fremme blant de beste i konkurransen på større
utstillinger. Og ved det årlige NM på spor kvalifiserer vår lille hund seg
stadig til å delta i konkurransen mot et mangfold av andre raser.
Men, det er mange hensyn og interesser som bør vurderes nøye i valget av
dachshundvariant og bruksområde.
Vi ønsker deg lykke til i valget av din dachshundvariant!
Dachshundens opprinnelsesland er Tyskland, og dachs er ordet for grevling. Under
de tidligste årene ble den her i Norge kalt grevlinghund.
Dachshunden er avlet ut fra et opprinnelig mutant gen som gir korte ben på en
ellers normal skjelett oppbygging. Den skal være lang, lav, muskuløs, og ikke
på noen måte være hemmet av sin lit spesielle kroppsfasong.
Kjennetegn, mål og
vekt
Dachshunden finnes i ni forskjellige varianter. Først har vi de
forskjellige størrelsene: normalstor, dverg -og kanindachshund. Den største
varianten skal ifølge rase standarden veie mellom 6 og 9 kilo. De to mindre har
ingen vekt grenser, men de blir kvalifisert etter brystmålet. Dette målet blir
tatt rundt brystkassen like bak forbena.
Kanindachsen kan måle opp til 30 cm i brystomfang. Dvergdachshunden kan måle
fra 30 til 35 cm.
Størrelsene finnes igjen i tre forskjellige hårlag: korthår, langhår og
strihår. Alle farger er tillatt unntatt ensfarget sort og ensfarget
hvit, og dachshunden kan oppvise en stor fargerikdom. De vanligste fargene i
Norden er rød, sort/tan, brun/tan eller vilt- farget.
I huset -og utenfor
Som en ekte livsnyter er den en individualist. Som et paradoks, den tåler
sjelden å være sin egen sjef, men trenger en god og konsekvent flokkleder. I
hjemmet er den makelig anlagt med stor sans for livets goder, og midjemålet kan
bli i mektigste laget om ikke eieren passer på. Den er en aktiv og morsom
familie- hund som påvirker sine omgivelser etter beste evne. Den sorterer ofte
sine bekjente, og noen blir opphøyd til status som "personlige venner".
Disse utnytter den til siste godbit. Dachshunden tar seg til rette i
omgivelsene, og liker å ligge høyt for fullstendig oversikt over det hjemlige
revir. Men når den skal ha ro, foretrekker den ofte å ligge under, eller inni
noe, gjerne under dynen...
Dachshunden skal også være sunn, aktiv og glad i å arbeide. Som turkamerat er
den ypperlig. Dersom farten tilpasses dachsens økonomifremdrift kan den trave
avsted i timevis. Men dersom du har jogging som hobby, kan du finne dachsen på
trappa når du kommer hjem. Den har liten sans for å svette seg på oppgåtte
stier. Men i sitt eget trivselstempo er den meget effektiv terrengsluker, en
riktig firehjulsdreven!
Lyd og ulyd
Dachshunden er en våken hund med raske reaksjoner. Den er var, og den
kan lett plukke ut din motorlyd blandt ti andre. Den kan også utbryte i
en heftig varsling når det ringer på døren i sin annonsering av
"fienden". Og straks etter kan den hilse henrykt på gjesten. Avlet
med formål om drivende hund med solid jakt bakgrunn kan den finne på å forfølge
de fleste viltslag over bakken, og noen ganger under...
Familie og barn
Er dachshunden en fin barnehund? Tja, det kommer an på foreldrene til
barna. Dachshundens lille kroppsstørrelse inngir liten respekt hos barn som
hele tiden kan bøye seg ned over den for å klappe og løfte. Valper er lett
for små barn og bære på -og slippe i gulvet. Dersom den får negative
opplevelser ovenfor barn, kan dette være vanskelig og
"omprogrammere". Når det gjelder et barn og dachshund på egenhånd,
så er vi inne på rasens mangfold. Det byr ikke på problemer for et barn å gå
tur med en kanindachs skulle jeg tro. Saken stiller seg vel annerledes om det
var familiens jakthund som hadde fått ferten av noe spennende. En annen ting er
at den lille, tøffe dachsen i utgangspunktet ikke har respekt for større
hunder, og dette kan føre til situasjoner som det er vanskelig for et barn å
takle. Men generelt trives barn og dachshund utmerket sammen, de har ofte samme
sans for humor...
Valget er ditt
Det finnes mange hensyn å ta når man velger seg en dachshund, og innen
rasens brede spekter av varianter har man linjer som representerer både hardføre
drev- hunder, skarpe hihunder, gode sporhunder samt mildere familiehunder med
liten jaktlyst. Noen oppdrettere forsøker å kombinere førsteklasses eksteriør
med ditto bruksegenskaper. Ære være dem for det. Vi bør ha i bakhodet at
dachshunden i utgangspunktet er avlet fram og er ment til å være en arbeidende
hund. Nettopp derfor har vi krav til brukspremieringer ved siden av
utstillingskravene på alle våre dachshundvarianter for at de skal få tittelen
Norsk Utstillingschampion. Vi har faktisk et av verdens høyeste krav!
Til hvilket formål?
De fleste valpekjøpere har en klar formening om hvilke egenskaper, størrelse
og hårlag de ønsker. Er man i tvil, så er det Norske Dachshundklubbers
Forbund,s plikt å veilede deg, eller henvise til erfarne, kunnskapsrike og
objektive oppdrettere som kan gi opplysninger. Det er viktig å innhente flest
mulige informasjoner istedenfor å velge en variant som du kanskje ikke vil
trives med.
Som drevhund
er den for uinnvidde jegere gjenstand for hoderisting. I kvaset skog der
andre hunder må klatre over, hekler en dachshund seg under, gjennom og mellom.
Den flyter avsted som et penselstrøk, og møter den hindringer, legger den
veien ubesværet rundt...
Det har vist seg at barka jegere med drivende hunder av de større rasene etter
hver ymter frampå at: "-mja, kanskje en dachshund? Den tar jo ikke store
plassen..."
Under jakten er den nærmest ufølsom ovenfor kulde, fuktighet og eventuelle
skader.
Dachshunden er en ypperlig rådyrhund, idet den er langsomdrivende, og stemme
volumet står slett ikke i stil til den ringe størrelsen. Dersom drevdyret ikke
blir støkket, forflytter den dyret pent og avslappet gjennom terrenget. Rådyret
kan stoppe, beite litt og lytte bakover etter det irriterende lille vesenet med
steinknuser stemmen, inntil den er sjenerende nær, og det er på tide og bevege
seg.
Som sporhund
kan dachsen være glimrende. Med de korte bena beveger den seg sjelden
for raskt i terrenget, og støyen på et ettersøk kan begrenses til det
minimale. Grunnet sin lave posisjon i terrenget er den også ofte meget spornøye,
i motsetning til større hunder som generelt kan benytte seg mer av overvær.
Mange har valgt dachshunden med to funksjoner, både som spor- og drevhund.
Men vår lille hund har enda en funksjon som -
hihund
I dag drives det ikke nevneverdig revejakt med dachshund. Grunnen til
dette er desimert revestamme, samt at jegere har fått større tradisjon med rådyrjakt
i Norden. Men det arrangeres fremdeles kunsthiprøver rundt om i mange lokal
klubber, og dette er en meget spennende prøveform som setter store krav til
hundens mot, evne og vilje til å forsere hindere, samt ha rovdyr skarphet og
klok taktikk i sitt arbeid under jorden.
Dressur eller god
oppdragelse?
Dachshunden er en rase du meget sjelden ser i lydighetsringen. Men kan
en dachs hund i det hele tatt dresseres? Ja, men ikke la den merke det. Du må
appellere til dens arbeidsglede, og mye avhenger av kontakt og respekt for din
hund. En sur og lei dachs demonstrerer dette tydelig. Sjefer du for mye, trekker
den bare inn de korte bena og ligger der og ser en annen vei...
Det aller viktigste er at den kommer på innkalling, og at den ikke hopper ut av
en åpen bildør uten tillatelse. Så kan det være det samme om den sitter
eller ligger i "dekk-og-bli", noen stor forskjell utgjør det vel
ikke. Gå gjerne på ringtreningskurs før utstilling, og bruk dressurkurset til
å lære god oppdragelse og omgang med andre individer. Når det gjelder
agilitytrening så kan dette stresse hunden unødig. Dachshunden er ikke
avlet for å takle brå vendinger, stopp, hopp, fart og høygir. Det er en
terrenghund, avlet på utholdenhet og sortering av sanseinntrykk gjennom nesen.
Unghund og pubertet
Den typiske dachshund avgjør ganske raskt hvem som for den skal inneha
status som "flokkleder". Den er også snar til å finne det svakeste
ledd i næringskjeden, og den er en hemningsløs tigger.
Den er selv en viljesterk skapning som i puberteten tøyer strikken gang på
gang for å prøve konsekvensen i oppdragelsen. Får den ikke klare
retningslinjer, kan den bli usikker. Den har samme behov for oppdragelse som
barn; klare meldinger, konsekvenslærdom, respekt, utfordringer og mye ros.
En dachshund vokser fort i kroppen. Etter tannfelling og løpetid har den oppnådd
sin omtrentlige størrelse i skjelettet når det gjelder høyde. Den vil strekke
seg litt i lengden og brystkassen vil bli dypere, og den får mer masse i
kroppen. Generelt får tispene sin første løpetid ca. 7-10 mnd. Hannene kan være
kjønnsmodne allerede ved 8-9 mnd. alder. Passe mosjon kombinert med
viltsportrening er fin avreagering på en hund i slyngelalder. Å følge et
treningsspor krever konsentrasjon, noe som også psykisk tapper unghunden for
energi. Det er viktig med balanserte omgivelser og aktiviteter som ikke stresser
unghunden unødig. Det kan lede til en masete og støyende hund. Det første året
kan gi grunnlaget for å leve med en rolig og avbalansert voksenhund, eller en
hyperaktiv...
Pels og pleie
Rasen har sjelden pelsproblemer, og den har normalt felling hver vår og
høst. Oppdrettere vil gi veiledning i hvordan hunden skal stelles, men generelt
kan man si at korthår trenger stiv børste og pusseskinn, langhår en fintannet
metallkam, og strihår en karde og sløv trimmekniv. De to første krever svært
lite pelspleie, men strihår må oftest trimmes eller pusses. Det kan være
meget varierende kvalitet på strihårspelsen, fra nesten korthår utseende, til
en ullpels som krever omfattende pelspleie. Skal du ha en jagende strihår med
god brukspels, så still spørsmål om pelskvaliteten på valpen og slekten.
Skriftlig veiledning i pelstrimming, bør du også få av oppdretter.
Pelsstell, kloklipping, trimming, tannrens, ørerens og tømming av analkjertler
hører til enhver hunds personhygiene. Lokalklubbene arrangerer medlemsmøter
som viser deg hvordan du gjør dette. Har de ikke? Da kan du spørre om de vil
ta opp dette temaet!
Mosjon
En dachshund som skal være en trivsel både for øye og hjemmemiljø,
krever en viss mengde mosjon. To ting taler for fordelen ved å ta dette med i
betraktningen: En dachshund med det rette humøret må få utløp for sin
energi. Dessuten vil den ville ha større sjanse til å holde på sine elegante
linjer og gode muskulatur. Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i et
par timer, men en god halvtimes rask båndspasering i ukedagene og en real tur i
helgene. Det går fint å sykle med en dachshund, den har godt av travstrekken i
bånd. Men vent med dette til den er 10-11 mnd., og kun korte intervaller.
Innimellom bør den få løpe løs for at musklene skal få allsidig trening med
strekk- og -bøy til alle kanter. Det er viktig at valpen og unghunden får en
viss muskelmengde for å støtte opp om den lange kroppen, og at den holdes
slank. Vær forsiktig med å la valper og unghunder daglig gå nedover lengre
trapper inntil de er 8-9 mnd., det er en stor belastning på frontens
muskelfester. Derimot kan de gjerne gå opp, dette styrker musklene i rygg og
bakpart.
Utstilling
Dachshunden er en meget populær utstillingshund. Den viser seg med fart
og reisning. Utstråling har den til tusen, mimikk og kroppsspråk gjør at den
blir lagt merke til på tross av sin ringe størrelse. Pelsen trenger svært
lite utstillings forberedelser, bortsett fra strihår som trenger pelstrimming.
De fleste dachshunder takler utstillingene utmerket; Det er festlig å være ute
i selskapslivet! Utstillings championatet henger høyere enn hos de fleste andre
raser. Det er ikke nok å vinne topp meritter for sitt vakre utseende. De må
også bevise at de kan brukes til praktisk arbeid.
Avl
For å sette en hund i avl bør man ha fått en bedømmelse av flere
dommere om denne hunden er av en så utmerket kvalitet at dens avkom muligens
kan være til gavn for rasen. Ingen hund kan leveres med varedeklarasjon, og
ingen kan vite hvilke arveegenskaper den bringer videre. Visse krav bør
stilles, både fysisk og psykisk, og myten om at alle tisper bør ha et
valpekull er: en myte! Ansvaret for rasen, dennes frem -eller tilbakegang ligger
på oppdretterne og hannhundeierne. Å ha en tispe er da ikke ensbetydende med
at den skal settes i avl...?
Tilbake til
toppen
Hentet fra Infoheftet til NDF.